Hareide er sterk i troen på elfly

– Regjeringen ønsker å legge til rette for innfasing av fly med lave eller ingen utslipp, og vi ønsker at Norge skal være en arena for testing og utvikling av slik teknologi. Avinor og Luftfartstilsynet har blant annet fått i oppdrag å gjøre luftrom og infrastruktur på bakken tilgjengelig for slik virksomhet. Videre ønsker vi å støtte aktører i luftfartsnæringen som ønsker å utvikle og å fase inn utslippsreduserende teknologi, og der det Enova som er vårt virkemiddel, sier Hareide. 

Hareide understreker at Norge er et svært interessant marked for aktører som jobber med å utvikle elfly.

– Vi har et kortbanenett som allerede er etablert med mange lufthavner, korte flygninger og relativt få passasjerer per flygning. I tillegg har vi gode muligheter for å bruke fornybar energi og erfaringer fra det grønne skiftet i andre sektorer og transportformer. Dette gir Norge en unik mulighet til å være med på utvikling av elektrifisering av luftfarten. Vi har gode forutsetninger for å teste ut ny lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten her til lands, og det legger regjeringen til rette for. Den teknologiske utviklingen skjer fort, og det er spennende å følge med på alt som skjer av utvikling og innovasjon. Det er godt mulig at mindre, elektriske fly kan komme til å revolusjonere deler av luftfartssektoren i løpet av ganske få år.

Aktiv tilrettelegging

– På hvilken måte kan regjeringen bidra til teknologiutvikling og nødvendig infrastruktur på dette området? Hvilke redskaper har dere, og hvordan kan disse utnyttes?

– Regjeringen vil være en pådriver for å kutte utslipp fra nasjonal og internasjonal luftfart, og samtidig legge til rette for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi. På den måten kan luftfarten både bli mer bærekraftig og fortsette å være konkurransedyktig i et lavutslippssamfunn. Som nevnt er Enovas tilskuddsordninger og tilgang til luftrom og eksisterende infrastruktur fra Luftfartstilsynet og Avinor eksempler på at vi er fremoverlente og ønsker å bidra til teknologiutvikling. Regjeringen ønsker også å videreføre avtalen Luftfartstilsynet inngikk med EUs flysikkerhetsbyrå EASA i 2019 vedrørende tidlig introduksjon av null- og lavutslippsluftfart.

Samferdselsministeren legger til at også innretningen på avgiftssystemet kan være et incentiv som fremmer teknologiutvikling. I tillegg til CO2-avgiften er innenriks luftfart omfattet av EUs kvotesystem. 

– Videre følger Avinor følger utviklingen tett, og samarbeider med flere aktører om å tilrettelegge lufthavnene for fremtidige lav- og nullutslippsfly. 

– I hvilken grad vil det bli aktuelt å benytte handlingsrommet i FOT som virkemiddel for å stimulere til etablering av elfly-ruter i Norge?

– FOT-ruter er en ordning som skal sikre et akseptabelt flytilbud på ruter som det er ikke er grunnlag for å drive kommersielt. Staten kan i prinsippet stille krav om bruk av klimavennlig teknologi, men i dag er det ingen null- eller lavutslippsfly som er godkjent og tilgjengelig for å trafikkere slike ruter. Teknologiutviklingen er fremdeles i en tidlig fase, men jeg vil ikke utelukke at det kan bli stilt krav om bruk av slik teknologi når tiden er moden.

I lufta om få år?

– Når tror du at den første kommersielle elflyruten kan være på vingene i Norge?

– Utviklingen av elektrifiserte fly er på et tidlig stadium, men jeg håper at de aktørene som har ambisjoner om å realisere elfly i kommersiell drift innen få år lykkes med å nå ambisjonene sine, avslutter samferdselsminister Knut Arild Hareide.