– Norge har de beste forutsetningene

– Norge er vel et av, om ikke det landet med best forutsetning for å etablere elflyruter i en tidlig fase. Vi har et finmasket nett av flyplasser, der avstandene er relativt korte. I tillegg er kundegrunnlaget relativt lite på mange av disse strekningene. Slik det ser ut, blir elfly i første omgang kommersielle nettopp på et slikt rutenett. Det kan i tillegg komme innbyggerne til gode med hyppigere avganger med små fly, sier Hansen.

Han følger teknologiutviklingen på området med stor interesse.

– Slik det ser ut nå, er det både store etablerte flyprodusenter, og nyere etableringer, som kappes om å komme først på markedet med godkjente elfly. Kombinert med hydrogen i brenselceller kan dette være en realitet relativt få år fram i tid. Vi snakker sannsynligvis om et tidsrom på fem til ti år, men utviklingen kan selvfølgelig gå fortere. Det er derfor viktig at vi politikere er vårt ansvar bevisst, sammen med næringen, og følger med i timen.

– Hva er Arbeiderpartiet sine ambisjoner for elektrifisering av luftfarten i Norge?

– Elfly og lavutslippsfly er et viktig middel for å oppnå målene i Parisavtalen. Derfor vil Arbeiderpartiet bistå både i utviklingen, utprøvingen og etableringen av el- og lavutslippsfly. Dette kan i tillegg sette oss i front av utviklingen i verden, slik vi har etablert oss med elbilsatsingen. For å bygge opp om disse ambisjonene sier vi i vårt nye partiprogram at vi vil gjøre nordområdene ledende innenfor utslippsfri transport, gjennom egne elektrifiseringssatsinger for elektriske fly og til havs. Videre har vi programfestet at vi vil opprettholde et godt, desentralisert nett med kortbaneflyplasser og sørge for at disse brukes i arbeidet med elektrifisering av luftfarten.

– Etablering av elfly-ruter i løpet av de nærmeste fire-fem årene vil kreve god infrastruktur og trygg teknologi. Hvilke virkemidler er tilgjengelige, og hvordan kan disse utnyttes?

– Det bør settes av egne midler til å bygge infrastruktur i samarbeid med Avinor. Avinor er et viktig redskap i denne sammenhengen, sammen med ENOVA og andre virkemidler rettet mot industriell utvikling og testing av slike fly. Avinor-modellen gjør at staten har større muligheter til å bidra på teknologiutvikling. Markedet vil nok gjøre sitt, men markedet må pushes i riktig retning gjennom gulrot og pisk.

– I hvilken grad bør det bli aktuelt å benytte handlingsrommet i FOT som virkemiddel for å stimulere til etablering av elflyruter i Norge?

– Arbeiderpartiet er generelt tilhenger av å bruke offentlige innkjøp for å øke innovasjon og utvikling, samt for å trygge norske lønns- og arbeidsforhold. Det gjelder også i denne sammenhengen. FOT-rutene, som er det offentliges kjøp av flyruter som ikke er kommersielt drivbare, kan brukes i denne sammenhengen. Derfor er det viktig at myndighetene, og i særdeleshet politikerne er opptatt av hva som skje på denne fronten, slik at en kan være tidlig ute med slike krav.

– Du er det eneste medlem fra sørvestlandet i stortingets transportkomité. Når tror at den første kommersielle elflyruten kan være på vingene i Norge, og hvordan mener du at det ligger til rette for at dette kan bli en rute mellom Stavanger-og Bergen?

– Dette var et ledende spørsmål, men svaret er egentlig enkelt. Strekningen Stavanger-Bergen er av en lengde som gjør at den kan være aktuell for elfly tidlig. I tillegg er det to flyplasser undervegs, som kan være gode nødlandingsplasser og bety trygghet for passasjerene. Men det er mange initiativ både til dette og til steder som vil etablere forskning på området. Om vestlandet skal være først ute er det viktig at man gjør som alltid i denne regionen, nemlig legger bredsiden til og går «all in». Da kan dette lykkes! Når det gjelder tidspunkt, så er det vanskelig å spå. Godkjenninger av luftfartøy tar lang tid, men om fem til ti år bør en kommersiell rute kunne være opp å gå, avslutter stortingsrepresentant Øystein Hansen.