Samferdselsminister med elektriske ambisjoner

Forventningene fra  næringsliv, miljøaktivister og andre henger ikke i løse luften. De er tuftet på en hurdalsplattform som er svært ambisiøs på samferdselsfronten.

Til høsten skal det legges fram en ny luftfartsstrategi, der klima miljø blir et av hovedområdene, og utslippsreduksjoner i luftfarten er ett av områdene der buen er spent høyt.

På denne bakgrunn har vi spurt samferdselsministeren hvordan han vurderer forutsetningene for å etablere elflyruter i Norge.

– På grunn av Norges geografi, det allerede etablerte kortbanenettet med mange korte flygninger, relativt få passasjerer per flygning, gode muligheter for å bruke fornybar energi, og erfaringene fra det grønne skiftet i andre sektorer og transportformer, har Norge en unik mulighet til å være med på utvikling av elektrifisering av luftfarten. Vi har gode forutsetninger for å teste ut ny lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten her til lands, og det legger regjeringen til rette for i dag, sier Nygård.

Hva er inntrykket ditt av tempoet i teknologiutviklingen innen elfly?

– Det er mye spennende utvikling og innovasjon som skjer i luftfarten nå med mange kommersielle initiativer og prosjekter i gang både i Norge og på verdensbasis. Dette til tross for at sektoren er blant de hardest rammede av konsekvensene av Covid19-pandemien. Det er flere teknologispor som etter hvert kan bli aktuelle for det norske markedet.

Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen sier regjeringen:

«Det er et mål å få ned utslippene fra luftfarten ved å stimulere til bruk av de mest miljøvennlige fly- og drivstofftypene. Det må komme ytterligere statlige virkemidler som driver frem en mer miljøvennlig luftfart, med biodrivstoff og ny teknologi.»

Videre sies det konkret at regjeringen vil:

• Opprettholde et godt, desentralisert nett med kortbaneflyplasser, og sørge for at disse brukes i arbeidet med elektrifisering av luftfarten, blant annet gjennom et program for teknologiutvikling.
• Ta initiativ til å erstatte dagens flypassasjeravgift med en avgift som har reell klimaeffekt.
• Prioritere arbeidet med en luftfartstrategi som får ned utslippene.
• Sørge for at norske luftfartsavgifter vris over til avgifter på utslipp, og i mindre grad rene fiskale avgifter. 

– Kan du si noe om hvordan disse ambisjonene skal følges opp, rent konkret, og når vi kan forvente de første politikkendringene på området?

– Regjeringen vil være en pådriver for å kutte utslipp fra nasjonal og internasjonal luftfart, og samtidig legge til rette for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi, slik at luftfarten fortsetter å være konkurransedyktig i et lavutslippssamfunn. Allerede nå har Avinor og Luftfartstilsynet blitt bedt om å gjøre infrastruktur og luftrom tilgjengelig for at innovatører kan benytte Norge som arena for testing og utvikling av nye flyteknologier med lave eller ingen utslipp, sier Nygård.

Han poengterer at aktører i luftfartsnæringen, gjennom Enova, kan få tilskudd til innfasing og utvikling av utslippsreduserende teknologi.

Videre understreker han  at Stortinget har besluttet at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om en luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke opp linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.

– Arbeidet med luftfartsstrategien er en prioritet for regjeringen, og klima- og miljømessig bærekraft vil være et sentralt tema i strategien. Vi har som mål at strategien blir lagt frem i løpet av høsten 2022.  Som Elflyportalen trekker frem, har vi i Hurdalplattformen sagt at vi ønsker å bruke kortbanenettverket i arbeidet med blant annet teknologiutvikling og elektrifisering av luftfarten. Klima- og miljøhensyn er også noe som vurderes nærmere i neste anbudsrunde med kjøp av regionale flyruter fra 1. april 2024, avslutter samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.