Widerøe leder an i elektrisk kappløp i luften

Klimakrisen blir stadig mer påtrengende, og de politiske målene om utslippsreduksjoner blir stadig mer ambisiøse og tidskritiske. Både EU og Norge har som mål å kutte klimautslippene med 55 % innen 2030, og å bli klimanøytrale innen 2050. Transportsektoren er en av de største bidragsyterne til CO2-utslippene, og luftfarten må ta sin del av ansvaret for å nå de svært ambisiøse klimamålene. Dette er kort fortalt bakgrunnen for Widerøe sin ambisiøse satsing på elektrifisering og nullutslippsløsninger. Selskapet er aktivt på flere fronter, og strekningen Stavanger-Bergen er utforskes som mulig lanseringsrute.

 I luften i 2026?
Widerøe er kanskje det selskapet i Norge som jobber mest systematisk med å utvikle null- og lavutslippsløsninger i luften. Dette skjer både for egen maskin, og i samarbeid med internasjonale aktører som Rolls Royce, Tecnam og Embraer. Nylig etablerte Widerøe datterselskapet Widerøe Zero, som har et særlig ansvar for å drive fram selskapets teknologiutvikling innen lav- og nullutslippsløsninger.

Andreas Aks er administrerende direktør i Widerøe Zero. Han forteller at selskapet for tiden jobber med flere store prosjekter, med ulik tidshorisont. Disse prosjektene vil bli nærmere presentert under Næringsforeningens elflymøte som avholdes under Arendalsuka 17. august.

– Det er et viktig mål for oss å etablere en første elektrisk flyrute i Norge. Vi har satt 2026 som en ambisiøs men realistisk tidshorisont, forteller Aks.

Den italienske flyprodusenten Tecnam, og motorprodusenten Rolls- Royce utgjør, sammen med Widerøe, trekløveret bak prosjektet som skal gjøre en første innfasing i 2026 mulig .

– Dette er et samarbeid der Tecnam bygger selve flyet, mens Rolls-Royce utvikler og leverer hele framdriftssystemet. Tecnam sitt fly er en ni seter, der en versjon med forbrenningsmotor allerede er sertifisert. Den elektriske versjonen vil være identisk med den allerede godkjente versjonen, men med elmotor, i stedet for bensin. På denne måten går sertfiseringsprosessen raskere. Produsenten forteller at de er i rute til å starte flyvninger mellom Stavanger og Bergen i 2026.

En luftbåren E 39
For både Stavanger og Bergen vil det selvfølgelig være forbundet med aldri så lite prestisje hvis verdens første ordinære elflyrute blir etablert akkurat på denne strekningen. Eller en «E 39 i luften», for å bruke Andreas Aks sine ord. Hvis det skjer, er lokaliseringen ikke tilfeldig. Ruten har solid passasjergrunnlag, passende geografisk avstand og mulighet for mellomlandinger både på Karmøy og Stord.

– Når vi planlegger etableringen av den første kommersielle, elektriske, flyruten, gjør vi det for å få innsikt, ikke bare om drift av ny teknologi, men også kundepreferanser. Den bør derfor legges på en strekning der det finnes alternative, konkurrerende ruter. På en slik måte kan vi få avdekket om passasjerene har tilstrekkelig interesse og betalingsvilje til at et slikt tilbud blir kommersielt bærekraftig. Jeg har stor tro på at vi lykkes, sier Aks.

Større fly
Parallellt med 2026-prosjektet, jobber Widerøe langs lengre tidshorisonter. Selskapets Dash 8-flåte skal skiftes ut innen 2035, og det jobbes intensivt med klimavennlige løsninger. Det handler om betydelig større fly (40-80 seter), brenselscelletekonologi og hydrogen. Dette er et utviklingsarbeid som skjer i samarbeid med Rolls-Royce og Embraer.

– Vi snakker her om neste generasjons regionale passasjerfly, med reelt nullutslipp i hele verdikjeden. Nylig inngikk vi et formelt samarbeid med den brasilianske flyprodusenten Embraer, om dette spennende arbeidet.

Andreas Aks i Widerøe Zero er sterk I troen på at verdens første kommersielle elflyrute blir etablert i Norge, og kanskje mellom Stavanger og Bergen innen utgangen av 2026.

Vertikale løsninger
I samarbeidet med Embraer om å utvikle et utslippsfritt, regionalt, flytilbud, inngår også et fokus på vertikale løsninger. Altså fly som tar av og lander på samme måte som helikoptre, og som dermed trenger langt mindre plass.

– Også dette er konsepter som vil passe godt i en topografi som vi har mye av på Vestlandet, for eksempel i Ryfylke. Altså øysamfunn og spredte småsteder, med begrenset plass til flystriper. Embraer datteselskap Eve Air Mobility, indikerer at slike fly kan oppnå sertifisering allerede i 2027.

Behov for gode rammebetingelser
Når det gjelder elektrifiseringen av luftfarten har det til nå vært større tempo i utviklingen av ny teknologi, enn i de økonomiske rammebetingelsene.

– Norge har blitt en verdensledende elbilnasjon på grunn av gode rammebetingelser. Vi trenger tilsvarende stimulans i luften. Vi trenger risikoavlastning; både gjennom. støtte til forskning og utvikling, til investeringsfasen, og på sikt gjennom et skatte- og avgiftssystem som premierer klimavennlige løsninger. Det haster med å få slike rammebetingelser på plass, så klimavennlig løsninger blir økonomisk attraktive å satse på, avslutter Andreas Aks i Widerøe Zero.